Trykktesting

Blowerdoor i aksjon

Blowerdoor i aksjon

Trykktesting er måling av boligens tetthet, for å sjekke om utilsiktet luftlekkasje overstiger regelverkets krav til nye boliger. Krav til dette er satt i TEK-forskriften til Plan- og bygningsloven, §14-3. Etter forskriftsendringene som ble vedtatt i 2015, er kravet maksimum 1,5/2,5 luftutvekslinger pr time.  Dette er krav som nye boliger skal tilfredsstille, dersom energitiltaksalternativet legges til grunn. Hvis grensen overskrides, kan det gi grunnlag for krav mot boligprodusenten fra boligkjøper.

Trykktesting benyttes for å avdekke svakheter ved husets lufttetthet og isolasjon.  Trykktesting er mest relevant for nye hus, for å sjekke om de tilfredsstiller TEK-forskriftens krav til tetthet.   Trykktesting gir svar på om kravet er overholdt, men viser ikke hvor i huset det eventuelt er problemer.

Hvordan gjøres kontrollen?

IMG_7366[1]

Elektronisk avlesing

  • Alle vinduer, dører, ventiler og andre åpninger lukkes så godt som mulig.
  • Mekaniske avtrekk teipes eller stenges med spjeld.
  • Ved hjelp av en kalibrert vifte skapes det et undertrykk eller overtrykk på 50 Pa.
  • Deretter måles det hvor mange m3 luft som må suges inn eller blåses ut for å oppnå et trykk på 50 Pa.
  • Desto mer luft som suges inn eller blåses ut pr. time, for å oppnå et bestemt trykk, desto mer lekker bygningen.

Vifta som benyttes er tilpasset en tett duk med ramme, slik at all luftgjennomstrømning gjennom ytterdøra blir kontrollert. Ved hjelp av en datamaskin som er koblet til en styreenhet for vifta, får vi god kontroll med luftstrømmen ut og inn av bygget/boligen. Ved å blåse luften ut skaper vi et undertrykk inne og ved å snu vifta kan vi suge luft inn og således skape et overtrykk.

Resultatet av en test vil gi et lekkasjetall. For å få et riktig resultat stiller vi inn vifta slik at den gjør mellom 6 og 10 målinger ved forskjellig trykk. Trykket vil normalt variere mellom 10 Pascal (Pa) og 70 til 80 Pa og utstyret måler hele tiden hvor mange m3 luft som blir blåst ut eller inn ved hvert trykknivå. Det beregnes så ut fra de målte verdier et lekkasjetall ved et under- eller overtrykk på 50 Pa. Kravene til lekkasjetall varierer fra større bygg, til vanlige boliger, leiligheter m.v. Kravene synes å bli strengere med tiden og basert på Tek 10 er kravene som følger:

  • Småhus og eneboliger – 2,5 luftvekslinger pr. time
  • Leiligheter – 1,5 luftvekslinger pr. time
  • Større bygg –  1,5 luftvekslinger pr. time
  • Lavenergihus – 1,0 luftvekslinger pr. time
  • Passivhus – 0,6 luftvekslinger pr. time

Grunnet generelle feilmarginer aksepteres et tillegg på 10 %.

Det er nå påbudt med dokumentasjon av boligen

Alle boliger bygget etter 1981 har hatt krav til tetthet, men det er først de senere årene hvor det er blitt påbudt å dokumentere at boligen tilfredsstiller de gitte kravene. I stor grad har kontrollerende myndighet bare godtatt entreprenørens utsagn om at huset tilfredsstiller kravene til tetthet.

Fra og med 1. januar 2013 er det et krav om at tetthetsmålinger skal foretas av en nøytral part.

Vi har ved flere anledninger testet nye boliger, hvor lekkasjetallet har vært langt over lovens krav, men hvor byggherren først etter at boligen har vært bebodd i flere år, har sett seg nødt til å trykkteste og termografere boligen, med tanke på å utbedre de luftlekkasjene som gjør miljøet og klima i boligen svært dårlig, og i tillegg fører til høye fyringskostnader.

Mangler det en isolasjonsplate i en vegg, vil temperaturen på veggen fort kunne bli fra -2 til -5 C lavere enn hvor det er fullverdig isolasjon. Om det via luftlekkasjer trekker kald luft inn i konstruksjonen, vil temperaturen raskt bli fra -10 til -20o C lavere på veggen.

Luftlekkasjer påvirker derfor inneklimaet i meget stor grad og påvirker energiforbruket i enda større grad.

Luftlekkasjer vil i tillegg til å gi et dårlig innemiljø, kunne skade byggets konstruksjon ved at det trekker fuktighet inn i konstruksjonen som i sin tur medfører mugg og råteskader.

En trykktest gir beskjed om hvor meget en bygning lekker, altså hvor mange ganger byggets volum skiftes ut pr. time ved f.eks. et undertrykk på 50 Pa.

For å finne de enkelte luftlekkasjene må man benytte et termokamera.

En myte som henger igjen er at husene ikke må være for tette. Dette er dessverre en utbredt misforståelse hvor kravet til ventilasjon blandes med de kravene som gjelder for god byggeskikk i forbindelse med oppføringen av selve bygningskroppen.

Mest mulig av ventilasjonen bør skje i kontrollerte former, det sparer energi. Nye boliger har krav til balansert ventilasjon.

Energibehov pr. m2 for vanlige hus skal i henhold til Tek 10 være bedre eller lik 120 kwh/m2 pr. år.